Sagalitteratur ble oppfattet som kildeskrifter som ble sett på som historiske. Det kunne skape et grunnlag for en framstilling som var patriotisk av det nordiske rikets fortid. På 1600-tallet og i starten av 1700- tallet begynte oppsporingen av sagahåndskrifter på Island og i Norge . Historiske men hevder at sagalitteraturen var skapt av Islandske forfattere. Det var i tiden 1150- 1350. I forskermiljøet ble det akseptert som riktig.Landsmennene tok diktkuneten med seg i innvandringen.Den diktingen ble for det meste levert over muntlig diskusjon. Det viser seg i heltediktingens form og innhold. De store mannfolkene på Island søkte om utdanning på kontinent basis. Så når innbyggere og folket begynte å kjenne til skrivingen til mennesker fra andre land, gjorde slik at fortiden til Island ble mer og mer styrket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar